11/12/11

Nå for tiden lever jeg uten internett. Dataen min nekter å samarbeide med å koble seg til nettverket, og da blir det lite jeg får skrevet her. Men i dag er det en litt spesiell dag. Jeg er halvveis i oppholdet her i India, noe som gir meg en litt blandet følelse. Tiden er så knapp, men likevel er det lenge igjen.
Akkurat nå ser jeg veldig frem til jul hvor alle studentene skal samles i Dehli og 1. juledag skal feires på Taj Mahal. Jeg gleder meg til å møte de ande utvekslingsstudentene og snakke sammen om det vi har opplevd. Der kan jeg til og med snakke norsk med noen svensker, så det kan ikke bli annet en bra!

Litt skolefrustrasjon...

Nå for tiden er det mye som surrer oppi hodet. Eksamenstiden nærmer seg og her sitter jeg å pugger fag som  jeg ikke trenger i det hele tatt. Uflaks! Før jeg kom til India hadde jeg tenkt å ta realfag, men jeg ble fortalt at det  var helt umulig og altfor mye jobb. Jeg kan godt forstå at de sa det, for å ta mattefag i India er ikke helt enkelt. Det krever maks jobbing i tillegg til ekstratimer etter skolen. Jeg kan se på elevene som tar disse fagene at de er slitene og skolelei. Men hva kan man bli uten utdanning i India? Steinknuser, gatefeier og appelsinskreller, for det er det faktisk en del som er.

Men frustrasjonen jeg har og følelsen over å ha valgt feil, er noe jeg sliter med nå. 

Fagene jeg valgte i all hast er:

- Fine arts

- History 

- Psychology

- English

- Maths 

- Hindi

- Media Production 

- Media studies

Selfølgelig er mange av fagene interessante, men det er de to siste jeg godt kunne byttet ut; media studies og media production. Det var faktisk interessant i begynnelsen. Da lærte vi om forskjellige skriveteknikker i engelsk og hvordan skrive bedre i forskjellige sjangre. Men da vi begynnte med kinoens historie i India, hvordan et studio er bygd opp og crewet i en filmproduksjon, mistet jeg helt interessen. Hva skal jeg med disse fagene? Her er alt bare pugging og gjenfortelling av det lærerene sier i timen, så noen kunnskap om dette  trenger jeg virkelig ikke. Nå lengter jeg etter kjemi og fysikk, men siden jeg er halvveis i året og eksamene snart kommer på løpende bånd, er det noe som blir veldig vanskelig å gjøre om. 

Så det store spørsmålet mitt er; hva i huleste skal jeg gjøre nå??

--- Setter veldig pris på noen oppmuntrende tips!

Små facts

Jeg lærer noe nytt hele tiden. Om kulturen, menneksene, samfunnet og mye annet som man egentlig ikke trenger å vite. Forskjellene er så store fra den kulturen jeg er vant med hjemme, og jeg får meg noen små kultursjokk rett som det er. Her er hvertfall noen småfakta og observasjoner...

- Marihuana vokser som ugress i hager og grøftekanter.
- En del menn har en lang negl på lillefingeren for å plukke ut ørevoks.
- Alle lærere må gå med sari på jobb.
- Familieryktet er helt ekstremt viktig og man må alltid late som om man har det bra, ellers kan folk tro at det er noe galt med familien.
- Tosidig personlighet et ganske vanlig fenomen og dem man trodde var gode venner, kan plutselig finne på å dolke deg i ryggen.
- Ting tar tid!!! "indian time" heter det visstnok.
- Når jeg tar med meg niste på skolen, må jeg gjømme den godt, ellers så ser jeg den godt opptygd i munnen på dem som sitter ved siden av meg. Det er visst helt normalt å ta seg den friheten til å spise opp andres mat.
- Engelsklæreren vår gir ørefik til dem som ikke klarer å svare på spørsmålene hennes. Hun er rett og slett ille!
- Nesten alle jukser på prøver. Og lærerne gidder ikke å bry seg engang.
- Å plante trær er en veldig stor ting her. Da kommer rektoren på skolen, og vi setter trærne i jorden mens noen tar bilder. I følge noen lærere har jeg tydligvis adoptert et tre som jeg skal vanne hver dag. Ikke vet jeg hvordan jeg skal få tid til det...
- I hindialfabetet har fire forskjellige T-er! 

Indiske bryllupssaker

Nå sitter jeg i morgensolen, drikker chai og leser indiske aviser. Jeg må innrømme at avisen i Ludhiana ikke har det mest innholdsrike lesestoffet, men bryllupsannonsene trekker drastisk opp. Det er faktisk direkte underholdende!
"Lys mann søker en høy, lys og vellutdannet kvinne på rundt 24 år. Hun må være i brahmin-kasten og testet for en rekke  sykdommer. Søknad sendes eller ring det og det nummeret..."
Det er for det meste arrangerte eksteskap i India og foreldrene begynner tidlig å lete etter svigerdøtre og -sønner. Er man ekstra staslige og har dype lommer, legger man ut en annonse i et blad for å få så mange "søkere" som mulig. Selv om dette er gruelig alvorlig for mange, er det ganske interessant å lese.
Det er jo faktisk snakk om at en annonse legger grunnlag for resten av livet. Men det er en stor prosess å bestemme seg for en ektefelle. Her må nemlig stjernene, spåmennene og foreldrene gi sin samtykke. Det skal ikke være lett!

Grunnen til at jeg skriver dette er at jeg var i et bryllup i går. Det var DIGERT! Jeg vet ikke helt om ordet beskriver det godt nok, men jeg kan nevne noen fakter: ca 2000 gjester, langt over 100 servitører, maten var servert i et stort rom på størrelse med en fotballbane hvor matbordet målte hele omkretsen rundt, fire forskjellige iskrembarer og konsert med en kjent sanger. Utrolig gøy!

Jeg blir bare like sjokket hver gang. De ekstravargante bryllupene gjennomføres så skikkelig når det først gjøres. Desverre ble det ikke så mange bilder, men ikke fortvil, det vil nok komme flere. Sist jeg skjekket, så skulle vi i tre bryllup til bare denne måneden. Da skal jeg komme med tom mage og oppladet fotoapparat.
Joy!

Borgen utenfor Ludhiana

Nei, ikke Drottningborg... Jeg har funnet en annen borg som er nesten like bra. Det er hvertfall en god erstatning inntil jeg kommer tilbake til Norge. Denne borgen er fra mongolertiden i India før britene kom til landet. Alt dette finnes i en liten landsby hvor det er flere kuer enn mennesker og utekjøkken med kumøkkaker som opptenning. Det viser virkelig kontrastene i India. At man kan ta en liten kjøretur fra storbyen for så å finne dette, så landlig og rolig!

Happy Diwali!

Nå har jeg ventet i flere uker på å skrive dette innlegget ferdig. Tenkte at skrivelysten skulle komme med en gang jeg satt fingrene på tasta turet, men nei... ingenting! Tørketiden for skrivingen min har kommet. Så nå sitter jeg heller å klipper håret mitt med en muslimsk saks. Mye mer interessant. Her liker alle å pynte ting med relgiøse symboler, uansett hvilken religion.

Diwali ble feiret 26. oktober og regnes som en av de største festivalene i India. Det er opprinnelig en hindu tradisjon, men blir også feiret av de fleste andre religioner. Siden vertsfamilien min er sikher, ble det en litt annerledes feiring enn det hinduene gjør.
Diwali blir kalt "lysets festival." Overalt blir det tent lys og lykter for å ønske gudinnen Lakshmi, guden over riktom og lykke, velkommen. Lakshmi hadde vært borte i mange år, og for at han skulle finne veien tilbake, ble det tent lys. Det sies også at guden vil komme til det reneste huset først. Derfor blir hver eneste krok i huset skrubbet og vasket grundig.

Noen dager før diwali, gikk vi rundt til venner og familie. Vi kom med gaver, søtsaker og nøtter, og satt en stund og pratet før vi dro til neste hus. Jeg har gått helt i tust med alle "autiene" og "unclene" jeg har møtt... Led sikker av sukkersjokk, siden indian sweets ble servert med en gang vi stakk foten innenfor døren.

På selve dagen gikk vi til den lokale gurduwaraen og tente lys. Da vi kom hjem tente vi lys rundt hele huset med små leirkrukker med olje i (dia). Etterpå spiste vi god mat, før fyverkeriet ble sendt opp med en utrolig iver som setter alle sikkerhetsregler til side. Jeg måtte også lære "tenn på, løp og gjem deg"-metoden, som er helt nødvendig å kunne for å overleve denne dagen. Reketter ble skytt opp, ned, til høyre og venstre til min store skrekk. Diwali forurenset ikke bare luften, men også nattesøvnen min. Hvis det er ille på nyttårsaften, er dette bare ti ganger verre. Husene står tett og det gjør at lyden blir dundrende ille. Så søvn, det ble det lite av.

Dia

Jeg og Jessie lagde rangoli.
Dette er ikke et hakekors.
Hinduene bruker dette som et religiøst symbol
og har hatt dette før Hitler gjorde tegnet til et tabu.

Gategutter utkledd som gudene Hanuman og Lakshmi

Gurduwaraen.

Happy birthday Guru Nanak!

For 542 år siden ble en viktig mann for sikhene født - Guru Nanak, grunnleggeren av sikhismen. Fødselsdagen hans ble feiret i dag. Det vi stort sett gjorde var å dele ut halva (tempelmat) til et stort tog med både mennesker, traktorer og hester som kom forbi med den hellige boka deres, Adi Granth. Resten får dere se i  bilder...

Halva

Veien må vaskes før boka kommer trillende.

Boka bak traktoren

Chandigarh

Jeg har vært i Chandigarh og hatt det utrolig gøy. Vi reiste på dagstur til byen som bare er 1,5 time fra Ludhiana. Chandigarh er hovedstaden i Punjab og den første planlagte byen i India, noe som betyr at den er veldig organisert og godt vedlikeholdt. Byen er delt inn i sektorer som gjør det lett å finne fram. Det er utrolig fint og veldig et veldig rolig sted i et ellers nokså kaotisk land. Det som sjokkerer mest er at jeg ikke så en eneste ku vandre langs gatene. Kan nesten ikke tro at dette er i India!

Sektor 17, som er sentrum i Chandigrh

Chandigarh er kjent for en skulpturhage, kalt "Rock Garden." Det meste er laget av avfall fra industrier og hjem som ødelagte tallerkner, armbånd, stikkontakter og krukker. 

Hele hagen var laget som en stor labyrint av en kreativ mann, Nek Chand. Det var helt fantastisk å gå gjennom den å se alt det han hadde fått til å skape.

 

Senere tok i en rotur i en innsjø. Det er faktisk den første jeg har sett i India.

Vi leide en trøbåt og kruste rundt på vannet mellom ender og andre turister. 

Jeg og vertsbror Viren i en romantisk svanebåt.

Ellers, så har de en rosepark her som visstnok skal være fantstisk. Desverre var det ganske stusselig med blomster når vi var der. Men parken var stor og flott, og det er lenge siden jeg har sett så mye gress på ett sted, siden Ludhiana er overbefolket, har altfor mange bygninger og lite plass. Chandigarh er virkelig herlig!

i The Tribune

Dussehra!

20 dager før Diwali (en stor festival i India) blir Dussehra feiret. For hinduer feirer mange av dem dette i 10 dager før det avsluttes med den store festen Dussehra. I løpet av disse dagene faster de, har ritualer og mange strenge regler. Alt dette er for å holde det onde borte. 
 På selveste Dussehra blir de onde gudene brent, Raven og de to brødrene hans. Festivalen symboliserer at de gode overvinner det onde. 
Tre store figurer av dem, laget av papp og tre blir brent ned. Overalt er det folk. Det er nesten litt 17.mai- stemning. Alle står samlet for å se dem brenne. Alle kaster er for en sjelden gang sammen. Vi står i utkanten av slummen for å få med oss hva som skjer. Bak oss kommer barn ut fra teltene laget av søppelposer, kvinnene kikker opp fra den store kjelen med chai og mennene slutter med det tunge arbeidet for en liten stund. Alle vil få med seg dette! 
 Da skuespillet forran på scenen er ferdig, blir de gudene tent på. Folk klapper og jubler. Endelig er det onde beseiret. Men hvor lenge varer det?
Et stort tog med folk i utkledning kommer. De skal symbolisere de gode gudene. Rama, Sita og Lakshmana. 

Men vent... Der kom det jo en elefant!
En liten stund senere sitter jeg oppå den. Den er pyntet for anledningen og bykser fram og tilbake i gaten blandt tusener av mennesker og biler. Dette var ganske så impulsivt, men gøy var det! Plutselig fikk jeg mange øyne rettet mot meg. Det er nok ikke så ofte de ser en utlending ridende på en elefant. 

På kjøreturen hjem fikk vi plutselig se noen utlendinger. Det er helt sinnsykt! Tenk i Ludiana, hvor det ikke finnes annet enn indere, løshunder og kuer. Vi stoppet bilen og jeg og Jessie begynte å gå mot dem. Uheligvis hadde de allerede satt seg i bilen og begynt å kjøre. Jeg ville så gjerne snakke med dem og var utrolig nysjerrig på hvorfor de var her. De skulle nok i et bryllup nå som tiden er duket for mange av dem. De kikket bare forvirret ut vinduet på bilen og tenkte nok hva jeg gjør her. Tenk, tre måneder har gått siden jeg har sett noen fra vesten, bortsett fra et lite unntak av den andre utvekslingseleven fra Litauen i klassen.