Boktips, faktisk..

Til dere som lurer på hvordan India er, vil vite mer om landet eller bare vil ha et knaskende lesestoff, så har jeg et tips til dere. Denne boken har jeg lest gjennom 2,5 gang og hver gang blir jeg imponert over alle ord og setninger Jostein Færøvik setter sammen til en velskrevet bok om India. Boken jeg snakker om heter " India - et stevnemøte med skjebnen" av Jostein Færøvik. Tittelen høres tørr ut og tilskrevet proffessor-nivå. Enda værre høres det ut når boken er faglitteratur, en reiseskildring. Men tross alle fordommene man får ved første inntrykk, er det en bok som gir underholdene informasjon og morsomme historier. Han forteller om innsiden av et kompleks samfunn som få forstår seg på. Faktisk, så tror jeg det er nokså umulig å forstå seg på det indiske samfunnet. En som innså dette var den føste indiske statsmenisteren Nehru Jawaharlal. Han sa: "Den som vil forstå India, må belage seg på en lang reise i både tid og rom." Men ordene ble sagt for 60 år siden og mye Ganges-vann har rent i havet siden den gang. India er i forrandring, et kontinent med et mylder av farger og friksjoner, av kulturer og mennesketyper som har blitt ristet sammen. Et slikt land skal ikke være lett å forstå. Jeg som har vært her i lange 7 måneder, har langt igjen å gå.

Dette er en bok jeg oppfordrer dere til å lese. Jeg hadde egentlig tenkt at denne bloggen skulle vise litt av hvordan India er, men siden jeg skriver så sjeldent (!) og om ganske irrelevante ting, er nok denne boken et bedre alternativ. :)

Back on track

GOD JUL og GODT NYTTÅR til dere i Norge! Nå har jeg endelig summet meg til å skrive om det som har hendt for litt under èn måned siden. "Indian time" er det noe som heter, visst!
Så, etter en veldig lang pause med skriving grunnet ett internett med humørsvingninger og mangel på strøm, er jeg nå tilbake! Det har skjedd en del siden sist og det er vanskelig å få tid til å skrive.
  På julaften satt jeg og to andre utvekslingsstudenter fra Litauen på et tog til Dehli. Egentlig hadde vi tenkt å kle oss i skikkelig juleklær slik at vi endelig kunne få brukt sariene våre, men vi droppet fort ideen da vi våknet til tåke og 7 grader noe som gjorde det lite fristende å ha på seg den kalde indiske drakten med bar mage. Det var utrolig gøy å treffe de andre utvekslingsstudentene igjen og alle har allerede blitt veldig sammensveiset.Vi satt lenge oppe hver kveld for å snakke sammen om alt det vi har opplevd i løpet av de måndene vi har vært her. Jeg fikk høre mye sprøtt for å si det mildt, og jeg fant ut at jeg har det bedre enn det jeg trodde da jeg snakket med de andre studentene.

En tegning av alle studentene.... altså, ikke laget av meg.

YFU skaffet oss til og med et juletre... eller noe liknende!

Victoria fra Fankrike, jeg og Amanda fra Sverige! Whohoo.. impoterte nisseluer..

Når jeg nå tenker på hvordan jeg ville beskrevet julen, finnes det ingen ord. Det er fordi det rett og slett ikke har vært jul her i India, bare en dag som heter 24. desember. Riktignok var det ikke en vanlig dag, men alt som minnet om jul var ikke å finne. Derfor ble det ikke jul i 2011, men heller en veldig koselig dag/kveld med mange hygglige mennesker. På julekvelden spiste vi billig kinamat og etter middagen hadde lærerne på skolen vi sov på stelt i stand med DJ i skolegården. Utrolig morsomt når både lærere og elever danset rundt til bollywood-sanger. De fleste dagene hadde vi et "orientation program" hvor vi snakket om oppholdet vårt og opplevelsene vi har hatt til nå.

1. juledag satte vi oss på bussen tidlig på morgenen og kjørte til Agra hvor den kjente bygningen Taj Mahal er. Man kan jo ikke være i India ett år uten å se "indernes stolthet". Byggningen var så overnaturlig vakker. Alt var så detaljert og gjennomført. Kanskje ikke så rart at det tok 22 år og 22 000 arbeidere for å få Taj Mahal ferdig!

Den siste dagen tok vi turen til Old Delhi. Der tok vi turen til en veldig kjent gurduwara hvor mye av innredningen var laget av gull. Vi fikk kikket litt rundt i noen kaotiske og overfylte markneder og testet ut
hindien vår for å få ned de høye prisene de gir turistene.

The Red Fort i Old Delhi

Da det var tid for hjemreise, var det få som ville dra fra Delhi. I tillegg var det så tåkete at vi nesten ikke kunne rygge ut porten. Jeg og den svenske jenta jublet høyt i baksetet da vi så et lite håp om å få en litt forlenget ferie i Delhi. Men, nei. Vi kom til togstasjonen og der stod indian railways og ventet på oss...

...................................................................................................

I tillegg til turen til Delhi med YFU, har jeg vært der på en helgetur med familien hvor vi brukte endeløst med tid på noen kjøpesentere og kikket litt rundt i hovedstaden. I løpet av denne måneden har jeg også vært  med på bryllupsforbredelser til en kusine. Hele ekteskapet er arrangert og hun skal bli giftet bort til en mann i New Zealand som hun kun har skypet en del ganger. Familien hans, eller "the family in law" kom hit for å møte oss og "godkjenne" svigerdatteren for sønnen deres. Det var egentlig et utrolig pinlig møte og hadde en litt buisness-atmosfære over seg. Men begge sa ja til å gifte seg med hverandre og snart blir det arrangert ringsermoni i heimen. Det blir spennende!

På skolen har jeg begynt på dans, noe som er en helt ny opplevelse. Koregrafi er virkelig ikke min greie! Egentlig meldte jeg meg på fordi vi skal dra til grensen mellom Pakistan og India. Der skal vi danse på en sermoni de har hver kveld når grensen stenges. Dansen er sammensatt av mange klassiske danser fra forskjellig stater i India. Jeg håper bare jeg rekker å lære meg alt på de få dagene vi har til å øve..

Wagah border

Namaste!

Takk for tålmodigheten dere har hatt, for dette med blogging er jeg treig med!