Dette er en bok jeg oppfordrer dere til å lese. Jeg hadde egentlig tenkt at denne bloggen skulle vise litt av hvordan India er, men siden jeg skriver så sjeldent (!) og om ganske irrelevante ting, er nok denne boken et bedre alternativ. :)
søndag 29. januar 2012
Boktips, faktisk..
Til dere som lurer på hvordan India er, vil vite mer om landet eller bare vil ha et knaskende lesestoff, så har jeg et tips til dere. Denne boken har jeg lest gjennom 2,5 gang og hver gang blir jeg imponert over alle ord og setninger Jostein Færøvik setter sammen til en velskrevet bok om India. Boken jeg snakker om heter " India - et stevnemøte med skjebnen" av Jostein Færøvik. Tittelen høres tørr ut og tilskrevet proffessor-nivå. Enda værre høres det ut når boken er faglitteratur, en reiseskildring. Men tross alle fordommene man får ved første inntrykk, er det en bok som gir underholdene informasjon og morsomme historier. Han forteller om innsiden av et kompleks samfunn som få forstår seg på. Faktisk, så tror jeg det er nokså umulig å forstå seg på det indiske samfunnet. En som innså dette var den føste indiske statsmenisteren Nehru Jawaharlal. Han sa: "Den som vil forstå India, må belage seg på en lang reise i både tid og rom." Men ordene ble sagt for 60 år siden og mye Ganges-vann har rent i havet siden den gang. India er i forrandring, et kontinent med et mylder av farger og friksjoner, av kulturer og mennesketyper som har blitt ristet sammen. Et slikt land skal ikke være lett å forstå. Jeg som har vært her i lange 7 måneder, har langt igjen å gå.
Dette er en bok jeg oppfordrer dere til å lese. Jeg hadde egentlig tenkt at denne bloggen skulle vise litt av hvordan India er, men siden jeg skriver så sjeldent (!) og om ganske irrelevante ting, er nok denne boken et bedre alternativ. :)
Dette er en bok jeg oppfordrer dere til å lese. Jeg hadde egentlig tenkt at denne bloggen skulle vise litt av hvordan India er, men siden jeg skriver så sjeldent (!) og om ganske irrelevante ting, er nok denne boken et bedre alternativ. :)
onsdag 18. januar 2012
Back on track
GOD JUL og GODT NYTTÅR til dere i Norge! Nå har jeg endelig summet meg til å skrive om det som har hendt for litt under èn måned siden. "Indian time" er det noe som heter, visst!
Så, etter en veldig lang pause med skriving grunnet ett internett med humørsvingninger og mangel på strøm, er jeg nå tilbake! Det har skjedd en del siden sist og det er vanskelig å få tid til å skrive.
På julaften satt jeg og to andre utvekslingsstudenter fra Litauen på et tog til Dehli. Egentlig hadde vi tenkt å kle oss i skikkelig juleklær slik at vi endelig kunne få brukt sariene våre, men vi droppet fort ideen da vi våknet til tåke og 7 grader noe som gjorde det lite fristende å ha på seg den kalde indiske drakten med bar mage. Det var utrolig gøy å treffe de andre utvekslingsstudentene igjen og alle har allerede blitt veldig sammensveiset.Vi satt lenge oppe hver kveld for å snakke sammen om alt det vi har opplevd i løpet av de måndene vi har vært her. Jeg fikk høre mye sprøtt for å si det mildt, og jeg fant ut at jeg har det bedre enn det jeg trodde da jeg snakket med de andre studentene.
Når jeg nå tenker på hvordan jeg ville beskrevet julen, finnes det ingen ord. Det er fordi det rett og slett ikke har vært jul her i India, bare en dag som heter 24. desember. Riktignok var det ikke en vanlig dag, men alt som minnet om jul var ikke å finne. Derfor ble det ikke jul i 2011, men heller en veldig koselig dag/kveld med mange hygglige mennesker. På julekvelden spiste vi billig kinamat og etter middagen hadde lærerne på skolen vi sov på stelt i stand med DJ i skolegården. Utrolig morsomt når både lærere og elever danset rundt til bollywood-sanger. De fleste dagene hadde vi et "orientation program" hvor vi snakket om oppholdet vårt og opplevelsene vi har hatt til nå.
1. juledag satte vi oss på bussen tidlig på morgenen og kjørte til Agra hvor den kjente bygningen Taj Mahal er. Man kan jo ikke være i India ett år uten å se "indernes stolthet". Byggningen var så overnaturlig vakker. Alt var så detaljert og gjennomført. Kanskje ikke så rart at det tok 22 år og 22 000 arbeidere for å få Taj Mahal ferdig!
Den siste dagen tok vi turen til Old Delhi. Der tok vi turen til en veldig kjent gurduwara hvor mye av innredningen var laget av gull. Vi fikk kikket litt rundt i noen kaotiske og overfylte markneder og testet ut
hindien vår for å få ned de høye prisene de gir turistene.
Da det var tid for hjemreise, var det få som ville dra fra Delhi. I tillegg var det så tåkete at vi nesten ikke kunne rygge ut porten. Jeg og den svenske jenta jublet høyt i baksetet da vi så et lite håp om å få en litt forlenget ferie i Delhi. Men, nei. Vi kom til togstasjonen og der stod indian railways og ventet på oss...
...................................................................................................
I tillegg til turen til Delhi med YFU, har jeg vært der på en helgetur med familien hvor vi brukte endeløst med tid på noen kjøpesentere og kikket litt rundt i hovedstaden. I løpet av denne måneden har jeg også vært med på bryllupsforbredelser til en kusine. Hele ekteskapet er arrangert og hun skal bli giftet bort til en mann i New Zealand som hun kun har skypet en del ganger. Familien hans, eller "the family in law" kom hit for å møte oss og "godkjenne" svigerdatteren for sønnen deres. Det var egentlig et utrolig pinlig møte og hadde en litt buisness-atmosfære over seg. Men begge sa ja til å gifte seg med hverandre og snart blir det arrangert ringsermoni i heimen. Det blir spennende!
På skolen har jeg begynt på dans, noe som er en helt ny opplevelse. Koregrafi er virkelig ikke min greie! Egentlig meldte jeg meg på fordi vi skal dra til grensen mellom Pakistan og India. Der skal vi danse på en sermoni de har hver kveld når grensen stenges. Dansen er sammensatt av mange klassiske danser fra forskjellig stater i India. Jeg håper bare jeg rekker å lære meg alt på de få dagene vi har til å øve..
Namaste!
Takk for tålmodigheten dere har hatt, for dette med blogging er jeg treig med!
Så, etter en veldig lang pause med skriving grunnet ett internett med humørsvingninger og mangel på strøm, er jeg nå tilbake! Det har skjedd en del siden sist og det er vanskelig å få tid til å skrive.
På julaften satt jeg og to andre utvekslingsstudenter fra Litauen på et tog til Dehli. Egentlig hadde vi tenkt å kle oss i skikkelig juleklær slik at vi endelig kunne få brukt sariene våre, men vi droppet fort ideen da vi våknet til tåke og 7 grader noe som gjorde det lite fristende å ha på seg den kalde indiske drakten med bar mage. Det var utrolig gøy å treffe de andre utvekslingsstudentene igjen og alle har allerede blitt veldig sammensveiset.Vi satt lenge oppe hver kveld for å snakke sammen om alt det vi har opplevd i løpet av de måndene vi har vært her. Jeg fikk høre mye sprøtt for å si det mildt, og jeg fant ut at jeg har det bedre enn det jeg trodde da jeg snakket med de andre studentene.
 |
| En tegning av alle studentene.... altså, ikke laget av meg. |
 |
| YFU skaffet oss til og med et juletre... eller noe liknende! |
 |
| Victoria fra Fankrike, jeg og Amanda fra Sverige! Whohoo.. impoterte nisseluer.. |
Når jeg nå tenker på hvordan jeg ville beskrevet julen, finnes det ingen ord. Det er fordi det rett og slett ikke har vært jul her i India, bare en dag som heter 24. desember. Riktignok var det ikke en vanlig dag, men alt som minnet om jul var ikke å finne. Derfor ble det ikke jul i 2011, men heller en veldig koselig dag/kveld med mange hygglige mennesker. På julekvelden spiste vi billig kinamat og etter middagen hadde lærerne på skolen vi sov på stelt i stand med DJ i skolegården. Utrolig morsomt når både lærere og elever danset rundt til bollywood-sanger. De fleste dagene hadde vi et "orientation program" hvor vi snakket om oppholdet vårt og opplevelsene vi har hatt til nå.
1. juledag satte vi oss på bussen tidlig på morgenen og kjørte til Agra hvor den kjente bygningen Taj Mahal er. Man kan jo ikke være i India ett år uten å se "indernes stolthet". Byggningen var så overnaturlig vakker. Alt var så detaljert og gjennomført. Kanskje ikke så rart at det tok 22 år og 22 000 arbeidere for å få Taj Mahal ferdig!
Den siste dagen tok vi turen til Old Delhi. Der tok vi turen til en veldig kjent gurduwara hvor mye av innredningen var laget av gull. Vi fikk kikket litt rundt i noen kaotiske og overfylte markneder og testet ut
hindien vår for å få ned de høye prisene de gir turistene.
 |
| The Red Fort i Old Delhi |
...................................................................................................
I tillegg til turen til Delhi med YFU, har jeg vært der på en helgetur med familien hvor vi brukte endeløst med tid på noen kjøpesentere og kikket litt rundt i hovedstaden. I løpet av denne måneden har jeg også vært med på bryllupsforbredelser til en kusine. Hele ekteskapet er arrangert og hun skal bli giftet bort til en mann i New Zealand som hun kun har skypet en del ganger. Familien hans, eller "the family in law" kom hit for å møte oss og "godkjenne" svigerdatteren for sønnen deres. Det var egentlig et utrolig pinlig møte og hadde en litt buisness-atmosfære over seg. Men begge sa ja til å gifte seg med hverandre og snart blir det arrangert ringsermoni i heimen. Det blir spennende!
På skolen har jeg begynt på dans, noe som er en helt ny opplevelse. Koregrafi er virkelig ikke min greie! Egentlig meldte jeg meg på fordi vi skal dra til grensen mellom Pakistan og India. Der skal vi danse på en sermoni de har hver kveld når grensen stenges. Dansen er sammensatt av mange klassiske danser fra forskjellig stater i India. Jeg håper bare jeg rekker å lære meg alt på de få dagene vi har til å øve..
 |
| Wagah border |
Namaste!
Takk for tålmodigheten dere har hatt, for dette med blogging er jeg treig med!
søndag 11. desember 2011
11/12/11
Nå for tiden lever jeg uten internett. Dataen min nekter å samarbeide med å koble seg til nettverket, og da blir det lite jeg får skrevet her. Men i dag er det en litt spesiell dag. Jeg er halvveis i oppholdet her i India, noe som gir meg en litt blandet følelse. Tiden er så knapp, men likevel er det lenge igjen.
Akkurat nå ser jeg veldig frem til jul hvor alle studentene skal samles i Dehli og 1. juledag skal feires på Taj Mahal. Jeg gleder meg til å møte de ande utvekslingsstudentene og snakke sammen om det vi har opplevd. Der kan jeg til og med snakke norsk med noen svensker, så det kan ikke bli annet en bra!
onsdag 23. november 2011
Litt skolefrustrasjon...
Nå for tiden er det mye som surrer oppi hodet. Eksamenstiden nærmer seg og her sitter jeg å pugger fag som jeg ikke trenger i det hele tatt. Uflaks! Før jeg kom til India hadde jeg tenkt å ta realfag, men jeg ble fortalt at det var helt umulig og altfor mye jobb. Jeg kan godt forstå at de sa det, for å ta mattefag i India er ikke helt enkelt. Det krever maks jobbing i tillegg til ekstratimer etter skolen. Jeg kan se på elevene som tar disse fagene at de er slitene og skolelei. Men hva kan man bli uten utdanning i India? Steinknuser, gatefeier og appelsinskreller, for det er det faktisk en del som er.
Men frustrasjonen jeg har og følelsen over å ha valgt feil, er noe jeg sliter med nå.
Fagene jeg valgte i all hast er:
- Fine arts
- History
- Psychology
- English
- Maths
- Hindi
- Media Production
- Media studies
Selfølgelig er mange av fagene interessante, men det er de to siste jeg godt kunne byttet ut; media studies og media production. Det var faktisk interessant i begynnelsen. Da lærte vi om forskjellige skriveteknikker i engelsk og hvordan skrive bedre i forskjellige sjangre. Men da vi begynnte med kinoens historie i India, hvordan et studio er bygd opp og crewet i en filmproduksjon, mistet jeg helt interessen. Hva skal jeg med disse fagene? Her er alt bare pugging og gjenfortelling av det lærerene sier i timen, så noen kunnskap om dette trenger jeg virkelig ikke. Nå lengter jeg etter kjemi og fysikk, men siden jeg er halvveis i året og eksamene snart kommer på løpende bånd, er det noe som blir veldig vanskelig å gjøre om.
Så det store spørsmålet mitt er; hva i huleste skal jeg gjøre nå??
--- Setter veldig pris på noen oppmuntrende tips!
fredag 18. november 2011
Små facts
Jeg lærer noe nytt hele tiden. Om kulturen, menneksene, samfunnet og mye annet som man egentlig ikke trenger å vite. Forskjellene er så store fra den kulturen jeg er vant med hjemme, og jeg får meg noen små kultursjokk rett som det er. Her er hvertfall noen småfakta og observasjoner...
- Marihuana vokser som ugress i hager og grøftekanter.
- En del menn har en lang negl på lillefingeren for å plukke ut ørevoks.
- Alle lærere må gå med sari på jobb.
- Familieryktet er helt ekstremt viktig og man må alltid late som om man har det bra, ellers kan folk tro at det er noe galt med familien.
- Tosidig personlighet et ganske vanlig fenomen og dem man trodde var gode venner, kan plutselig finne på å dolke deg i ryggen.
- Ting tar tid!!! "indian time" heter det visstnok.
- Når jeg tar med meg niste på skolen, må jeg gjømme den godt, ellers så ser jeg den godt opptygd i munnen på dem som sitter ved siden av meg. Det er visst helt normalt å ta seg den friheten til å spise opp andres mat.
- Engelsklæreren vår gir ørefik til dem som ikke klarer å svare på spørsmålene hennes. Hun er rett og slett ille!
- Nesten alle jukser på prøver. Og lærerne gidder ikke å bry seg engang.
- Å plante trær er en veldig stor ting her. Da kommer rektoren på skolen, og vi setter trærne i jorden mens noen tar bilder. I følge noen lærere har jeg tydligvis adoptert et tre som jeg skal vanne hver dag. Ikke vet jeg hvordan jeg skal få tid til det...
- I hindialfabetet har fire forskjellige T-er!
- Marihuana vokser som ugress i hager og grøftekanter.
- En del menn har en lang negl på lillefingeren for å plukke ut ørevoks.
- Alle lærere må gå med sari på jobb.
- Familieryktet er helt ekstremt viktig og man må alltid late som om man har det bra, ellers kan folk tro at det er noe galt med familien.
- Tosidig personlighet et ganske vanlig fenomen og dem man trodde var gode venner, kan plutselig finne på å dolke deg i ryggen.
- Ting tar tid!!! "indian time" heter det visstnok.
- Når jeg tar med meg niste på skolen, må jeg gjømme den godt, ellers så ser jeg den godt opptygd i munnen på dem som sitter ved siden av meg. Det er visst helt normalt å ta seg den friheten til å spise opp andres mat.
- Engelsklæreren vår gir ørefik til dem som ikke klarer å svare på spørsmålene hennes. Hun er rett og slett ille!
- Nesten alle jukser på prøver. Og lærerne gidder ikke å bry seg engang.
- Å plante trær er en veldig stor ting her. Da kommer rektoren på skolen, og vi setter trærne i jorden mens noen tar bilder. I følge noen lærere har jeg tydligvis adoptert et tre som jeg skal vanne hver dag. Ikke vet jeg hvordan jeg skal få tid til det...
- I hindialfabetet har fire forskjellige T-er!
lørdag 12. november 2011
Indiske bryllupssaker
Nå sitter jeg i morgensolen, drikker chai og leser indiske aviser. Jeg må innrømme at avisen i Ludhiana ikke har det mest innholdsrike lesestoffet, men bryllupsannonsene trekker drastisk opp. Det er faktisk direkte underholdende!
"Lys mann søker en høy, lys og vellutdannet kvinne på rundt 24 år. Hun må være i brahmin-kasten og testet for en rekke sykdommer. Søknad sendes eller ring det og det nummeret..."
Det er for det meste arrangerte eksteskap i India og foreldrene begynner tidlig å lete etter svigerdøtre og -sønner. Er man ekstra staslige og har dype lommer, legger man ut en annonse i et blad for å få så mange "søkere" som mulig. Selv om dette er gruelig alvorlig for mange, er det ganske interessant å lese.
Det er jo faktisk snakk om at en annonse legger grunnlag for resten av livet. Men det er en stor prosess å bestemme seg for en ektefelle. Her må nemlig stjernene, spåmennene og foreldrene gi sin samtykke. Det skal ikke være lett!
Grunnen til at jeg skriver dette er at jeg var i et bryllup i går. Det var DIGERT! Jeg vet ikke helt om ordet beskriver det godt nok, men jeg kan nevne noen fakter: ca 2000 gjester, langt over 100 servitører, maten var servert i et stort rom på størrelse med en fotballbane hvor matbordet målte hele omkretsen rundt, fire forskjellige iskrembarer og konsert med en kjent sanger. Utrolig gøy!
Jeg blir bare like sjokket hver gang. De ekstravargante bryllupene gjennomføres så skikkelig når det først gjøres. Desverre ble det ikke så mange bilder, men ikke fortvil, det vil nok komme flere. Sist jeg skjekket, så skulle vi i tre bryllup til bare denne måneden. Da skal jeg komme med tom mage og oppladet fotoapparat.
Joy!
"Lys mann søker en høy, lys og vellutdannet kvinne på rundt 24 år. Hun må være i brahmin-kasten og testet for en rekke sykdommer. Søknad sendes eller ring det og det nummeret..."
Det er for det meste arrangerte eksteskap i India og foreldrene begynner tidlig å lete etter svigerdøtre og -sønner. Er man ekstra staslige og har dype lommer, legger man ut en annonse i et blad for å få så mange "søkere" som mulig. Selv om dette er gruelig alvorlig for mange, er det ganske interessant å lese.
Det er jo faktisk snakk om at en annonse legger grunnlag for resten av livet. Men det er en stor prosess å bestemme seg for en ektefelle. Her må nemlig stjernene, spåmennene og foreldrene gi sin samtykke. Det skal ikke være lett!
Grunnen til at jeg skriver dette er at jeg var i et bryllup i går. Det var DIGERT! Jeg vet ikke helt om ordet beskriver det godt nok, men jeg kan nevne noen fakter: ca 2000 gjester, langt over 100 servitører, maten var servert i et stort rom på størrelse med en fotballbane hvor matbordet målte hele omkretsen rundt, fire forskjellige iskrembarer og konsert med en kjent sanger. Utrolig gøy!
Jeg blir bare like sjokket hver gang. De ekstravargante bryllupene gjennomføres så skikkelig når det først gjøres. Desverre ble det ikke så mange bilder, men ikke fortvil, det vil nok komme flere. Sist jeg skjekket, så skulle vi i tre bryllup til bare denne måneden. Da skal jeg komme med tom mage og oppladet fotoapparat.
Joy!
torsdag 10. november 2011
Borgen utenfor Ludhiana
Nei, ikke Drottningborg... Jeg har funnet en annen borg som er nesten like bra. Det er hvertfall en god erstatning inntil jeg kommer tilbake til Norge. Denne borgen er fra mongolertiden i India før britene kom til landet. Alt dette finnes i en liten landsby hvor det er flere kuer enn mennesker og utekjøkken med kumøkkaker som opptenning. Det viser virkelig kontrastene i India. At man kan ta en liten kjøretur fra storbyen for så å finne dette, så landlig og rolig!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
