India feeling

                                           

 Bilder: http://uranophane.tumblr.com & http://weheartit.com/

Etter å ha vært nedgravd i skjemaer og papirbunker de siste ukene, har jeg endelig klart å dumpe alt ned i posten og sendt det til YFU. Noen dager etter fikk jeg melding fra noen koslige indere som ønsket meg velkommen til India og som vil ta meg i mot når jeg ankommer plassen. Disse er YFU frivillige som skal arrangere leirer for utvekslingsstudentene og hjelpe oss under oppholdet. 


Nå mangler bare en vertsfamilie og et sted å bo. Jeg håper virkelig jeg kommer til en by som er langt nord-vest, for jeg har hørt at det er det tryggeste stedet. Men hvem vet… det kan jo hende at jeg havner på grensen til Pakistan! 
Jeg har også fått avreisedatoen til India. Det blir ikke i august som jeg trodde, men 11 juli! Det er 47 dager til, noe som bare blir mindre og mindre jo mer jeg vender på det oppi hodet…


Nå venter jeg bare på hindikurset som ganske snart skal komme svevende over nettet. 
Jeg må nemlig lære hindi én måned før jeg skal reise. Det blir utrolig spennende. Endelig kan jeg lære noe som kan erstatte min ustødige espanol. Jeg har alltid hatt lyst til å lære meg et helt sært og rart språk. Og her har jeg visst fått sjangsen.
Jeg ender dette innlegget med å si deg det eneste ordet jeg kan på hindi…
NAMASTE (hei)          
Håper at jeg kan få lært litt mer slik at jeg kan avslutte med å si hadet også…


Namaste!