India neste!

Kofferten er pakket, og det meste er klappet og klart.  Nå er det bare noen få timer til jeg skal reise til Oslo i retning Gardemoen. I dag er den siste dagen hjemme, og dagen er avduket til pakkedag. 


Alt som ikke er i kofferten nå, får jeg vel bare glemme. Jeg er alt annet enn et systemmenneske, så ting blir bare kastet oppi kofferten etter rekkefølgen på pakkelisten. Nå ser rommet helt strippet og øde ut - man kan faktisk se gulvet. Litt trist, men det blir god lagerplass der, pappa..!?! Når jeg kommer hjem er det sikkert både høytrykkspyler og verktøy under senga. 


Jeg er utrolig spent på hva jeg kommer til å møte i India. Og har ingen anelse på hva jeg kan forvente. Det eneste som er sikkert er at jeg kommer til en koselig familie. 
Nå er det visst alvor. Det er nesten så jeg innser at jeg skal reise! Jeg har en sånn "dette er den siste dagen i ditt liv, gjør det du aller helst vil- følelse." Derfor måtte jeg benytte sjangsen til å sove i campingvogna med lillebror. Har flere ting på lista. Skulle gjerne gått på rulleskøyter til Kr. Sand, vært på piknikk i det store treet i hagen og lagd en stor brownies deig som jeg skulle ha mault ("spist ene og alene" -forklaring for dere rare) rå. Så, hvis jeg kommer hjem i live, skal jeg gjøre alt dette.


Kofferten min er tung og stor. Nesten like stor som meg. Ser for meg en liten mini kommer trillende på en gigantkoffert på flyplassen. Jeg skal mellomlande på Heathrow i London og være der i 4 timer. Derfor er bagasjen proppet full av bøker og annet tidsfordriv som jeg kan holde på med. Gruer meg faktisk litt til å surre rundt på flyplassen alene. Jeg som har null retningssans. Etter London, bærer det av gårde til Dehli hvor jeg skal møte lederne fra YFU og resten av elevene som skal være i India. 
India høres så fjernt ut, men likevel spennende. Må egentlig si at jeg er ganske rar som velger å reise dit. Snålt, snålt, snålt!


Jeg er klar over at det kommer til å bli vanskelige tider i løpet av året, men hvorfor ikke gripe sjangsen? Hvorfor ikke satse litt? Jeg er sikker på at det kommer til å bli et minne for livet, og at jeg kan lære mye på godt og vondt. Nå skal jeg oppdage verden på egenhånd!