14 september, altså i går hadde mine fantastiske vertsforeldre Mona og Amarjeet 17 års bryllupsdag. Gratulerer! Dette feiret vi med å gå på en fin restaurant der vi spiste buffet. Det er virkelig ikke bra for meg å være på en "spis-alt-du-kan" restaurant. Jeg tar det bokstavlig talt som en utfordring. Det endte med en altfor full mage. Jeg klarte bare så vidt å snegle meg langsomt bort til bilen etter maten før jeg kollapset i baksetet. Når skal jeg lære å begrense meg??
Det var veldig koselig, og vi spiste den beste indiske maten dere i Norge bare kan drømme om. Vi satt også å fniste av noen jenter fra Japan som hadde kjoler til rett under rumpa. Ærlig talt, man kler seg ikke slik i Norge engang, selv om mange nordmenn er ganske så lettkledde. Og dette er India! Merker at jeg blir nesten like sjokket som inderne nå som jeg har blitt så vant til at alle kler seg på en ordentlig måte.
Jeg er utrolig takknemelig for å ha dem som min vertsfamilie. Skjønner ikke egentlig hvorfor de ta imot en kulturblind, norsk, blek skikkelse fra den andre siden av planeten som vertsdatter. Men jeg er veldig glad for at de gjør det!
Jeg Jessie og Viren lagde eplekake. Vi prøvde en liten kunstrisk vri. Merker at jeg blir utrolig takknemelig for små ting som skjer i hverdagen. Som å bake kake, drikke den daglige chai teen, ja til og med ta oppvasken! Du kan bare glede deg til jeg kommer hjem mamma, da blir det nok frivillig husarbeid på meg.

I dag pøsregner det og jeg tok en liten løpetur i hagen. Indisk regn er helt herlig! Vi i Norge har pingleregn, men her regner det ordentlig. Det bøtter ned, gatene blir oversvømte og veien blir til en skitten, stor elv.
Vi klarte tross alt å kjøre i den store veielva. Mona og Jessie hadde lyst på sjokolade, så vi løp gjennom regne til bilen og kjørte til markedet. Jeg vet ikke helt om den indiske sjokoladen er verdt det, den smaker hvertfall ikke så godt som den norske... Men turen var gøy!
Det var veldig koselig, og vi spiste den beste indiske maten dere i Norge bare kan drømme om. Vi satt også å fniste av noen jenter fra Japan som hadde kjoler til rett under rumpa. Ærlig talt, man kler seg ikke slik i Norge engang, selv om mange nordmenn er ganske så lettkledde. Og dette er India! Merker at jeg blir nesten like sjokket som inderne nå som jeg har blitt så vant til at alle kler seg på en ordentlig måte.
| Super mom! |
Jeg er utrolig takknemelig for å ha dem som min vertsfamilie. Skjønner ikke egentlig hvorfor de ta imot en kulturblind, norsk, blek skikkelse fra den andre siden av planeten som vertsdatter. Men jeg er veldig glad for at de gjør det!
Jeg Jessie og Viren lagde eplekake. Vi prøvde en liten kunstrisk vri. Merker at jeg blir utrolig takknemelig for små ting som skjer i hverdagen. Som å bake kake, drikke den daglige chai teen, ja til og med ta oppvasken! Du kan bare glede deg til jeg kommer hjem mamma, da blir det nok frivillig husarbeid på meg.
I dag pøsregner det og jeg tok en liten løpetur i hagen. Indisk regn er helt herlig! Vi i Norge har pingleregn, men her regner det ordentlig. Det bøtter ned, gatene blir oversvømte og veien blir til en skitten, stor elv.
| Slik ser gatene i Ludhiana ut i dag! |

øyy! Mobber du Japanere!! Neida, er vant til at mange av de er veldig dorlige til å kle seg riktig. Hendte at jeg så folk i korte kjoler med HØYE hæler i slalombakken eller på en fjelltur :P
SvarSlettKos deg med de kulinariske opplevelsene! Gleder meg til Indisk gourmetmat når du kommer hjem,,,,,,,,,siden du er blitt så motivert for husarbeid, mener jeg…..:)
SvarSlettMamma