BCM Arya Model Sr. Sec. School

Dette er altså skolen min. Den har et langt og unødvendig navn, men er likevel bra. Har alltid tenkt at skoler med lange og vanskelige navn er veldig seriøse og strenge. Det er riktig! Her kjører de tidenes strengeste diseplin.
Internettsiden: www.bcmeducation.org

Ble litt mye tristhet i det forrige innlegget, så nå skal jeg fortelle om hverdagen min her i Ludhiana. Ettersom jeg går på en veldig stor skole med 5000 elever, tar det en stund å finne fram. Etter 2 og en halv uke, går jeg fortsatt rundt å leter etter "fine art" rommet. Jeg tar forresten også matte... indisk matte = noe ufyselige greier. Her er det ikke nok med gange og dele, vi må også pugge over 50 formler i trignometri utenatt. Første mattetime måtte alle si formlene utenatt, og alle som ikke klarte det måtte stå resten av timen. Heldigvis var jeg et untakk, og kunne sette meg lettet tilbake på den lille pultbenken.

Alt er veldig trangt og overfylt på skolen. Klasserommene er som små bøttekott hvor de stur inn ca. 50 elever. Likevel er det en av de beste skolene her i Ludhiana, og elevene er veldig takknemlige for muligheten til utdanning. Tror kanskje jeg burde forandre innstilling til skolen hjemme..

Hverdag våkner jeg kl.6. Det er egentlig altfor tidlig, men jeg klarer å hale meg opp. Kl. 7 kommer automannen. Det er han som frakter oss fram og tilbake til skolen hverdag i autoen sin.
Auto = en moped som er bygget om til noe helt annet. Det er nemlig to benker hvor de stur så mange skoleelever inn som mulig. Det er normalt med 10-15 elever på lasset, men i vår er det bare 8! Med den, humper vi avgårde på veien. Infrastrukturen her er nemlig fra forrige århundre.
Jeg våkner hverfall på den 15 minutters lange turen.

En tilfeldig auto som fartet forbi.

Etter skolen har som regel de fleste "tution." Dette er en slags leksehjelp for alle som vil gjøre det bra på skolen. Siden jeg ikke trenger å ta skolen så seriøst dette året, går jeg hjem og sover/spiser...