I natt drømte jeg en helt rar drøm. Jeg gikk i parken en ettermiddag, slik som jeg ofte pleier å gjøre. Plutselig kom det en rikshaw- walla (en mann som kjører en sykkel som kan ha passasjerer. Litt som hest og kjerre, bare at hesten er byttet ut) og bet et stort og blodig hull i leggen. Det var litt ekkelt, men jeg tenkte ikke så mye over det, før leggen hadde blitt til et elefantbein. Litt likt guden Ganesh som fikk byttet hodet sitt med en elefant. Egentlig tenkte jeg ikke så mye over dette... før...FØR.. jeg så Ganesh sitte på en rikshaw oppover gaten vår den samme ettermiddagen. Sprøtt!
Dette fikk meg til å tenkte på indian sweets som vertsmora til Judita tilbyr oss når vi kommer på besøk. Familien som godt kan kalles ekstremt tradisjonelle hinduer, ofrer alt til guden Ganesh før maten serveres. Dette gjør hun også med indian sweets og med Ganesh sin velsignelse, trykker hun det bokstavlig talt ned i oss.
Her er den noen av de mange variantene av indian sweets:
Gulab Jamun: en slags bolle som ligger i varm sirup så de blir litt "svampete". Hvis man klemmer litt hardt på den, renner det sukker, noe det nesten kun er laget av.
Jalebi: er lagd av sukker, mel og sirup. Det er veeelig søtt, litt for mye egentlig. Selve jalebi-en er fritert i sirup slik at den blir sprø og inneholder rennende sukkevann.
Halva: blir sett på som litt halvveis hellig mat siden de gir det bort i gurduwaraer. Hvis man lager den hjemme, er den bare hellig på noen dager slik som fullmånedag og andre høytider. Den kan kun lages når man har en bra dag og er lykkelig, ellers kan man ikke spise den. Halva-en er laget av en spesiell type mel, sukker og ghee (melkeolje).
Ladoo: I følge den første vertsfamilien min, kan ladoo-en tilkalle noen skumle ånder hvis de har 7 svarte prikker på seg. Jeg tar litt avstand fra det og liker den best med chai, helst uten de prikkene. Den er laget av dal chenna (et slags bønnekorn), sukker og ghee.
Burfi: smaker litt som marsipan, men inneholder melk og mel. I tillegg er det spiselig sølvpapir på toppen. Tuller ikke engang.. de spiser sølvpapiret!
Kheer: er min favoritt og en god erstatning for risgrøt. Den smaker egentlig nesten det samme bortsett fra at den er kald og har litt mer krydder i enn bare kanel.
Sohan papdi: er ett av mange eksempler på et ufyselig søtsak. Det er en slags blanding mellom sukkerspinn og kake med masse krydder i.
Skikkelig kult å se alle de rare tingene man kan spise i India :) Awesome!
SvarSlettEnig med deg! Syns den "Burfi"(minus papiret(!)) eller "Kheer" så best ut:P Hva med å ta med noen av disse tradisjonene til Norge??
SvarSlettFikk lyst til å smake på noen av de tingene nå jeg! Kan ikke du lære deg oppskriften på noen av de kakene og lage litt til oss neste år? :D
SvarSlettHusker alle søtkakene de hadde i Istanbul. Ligner litt på dette! Kos deg, og smak på alt sammen. Snart er du hjemme igjen, da til eplene og grønnsakene.(Muligens også en brownies i ny og ne) Hilsen mormor.
SvarSlettEline :) Så gøy å lese bloggen din! Du opplever virkelig mange spennende ting!
SvarSlettKlem Marie